Når vi sitter i mancaven og lytter til Stevie Wonders album fra 1976, Songs in the Key of life,
sporet Isn’t She Lovely, tenker vi at det var dette det hele handlet om.
Vi ville skape god stemning, et sted fylt av glade mennesker, som kunne ha det gøy, danse,
treffe hverandre og rett og slett ha det herlig og moro sammen, mens de ble servert den beste lyden og den beste musikken. I tillegg skulle våre gjester få god service fra oss, deres ydmyke tjenere.
Kanskje flere av gutta ville føle og si den kvelden: Isn’t She lovely eller Precious Little Diamond og gå lykkelig hjem.
Danseloftet realiserte en langvarig drøm for oss om å bygge noe ekte, noe unikt som var motsatsen til plysj, speil, krom og sugende tepper, som så mange utesteder var fylt av på 70- og 80-tallet.
Den gamle Møllebyen, med autentiske Riis mølle med grove trebjelker, kalkede murvegger,
buede dype vinduer med smijern, tremøbler og et vanvittig bra lydanlegg var det som skulle
til.
Lyden på dansegulvet på Danseloftet var en våt drøm for sånne som oss.
Vi var kommet hjem.
